Jamming, spoofing og meaconing - og hvordan beskytte seg mot dette.

Anders Rødningsby, FFI og Tomas Levin, SVV

Spoofing/narring er et voksende problem internasjonalt og i ferd med å bli en aktuell problemstilling også i Norge. Samtidig med at forstyrrelsene blir flere og mer sofistikerte, utvikles imidlertid mottiltak. Mye skjer i brukerutstyr, der ny antenneteknologi og smartere mottakere gjør systemene sikrere. Men også robustifisering av satellittsignalene kan forebygge at sårbarheter utnyttes. Autentisering er en elegant metode som kan nøytralisere trusselen fra spoofing. Gratistjenesten Galileo OSNMA er allerede tilgjengelig og flere andre autentiseringsløsninger er på trappene. I dette foredraget lærer du mer om hva autentisering er og hvor det vil være nyttig.

Anders Lund Eide, Direktoratet for romvirksomhet

Samfunnsøkonomisk verdi av PNT-tjenester i Norge, Per Johnsen, Menon Economics

Satellittbasert posisjonering, navigasjon og tid (PNT) ligger til grunn for stadig mer av norsk infrastruktur og næringsliv. Menon har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet analysert den samfunnsøkonomiske verdien av disse tjenestene, og konsekvenser bortfall kan ha.Analysen skiller mellom forstyrrelsesscenarioer av ulik varighet, hyppighet og omfang. Vi har kartlagt GNSS-avhengigheter på tvers av sektorer og bygget videre på internasjonale studier. Norge skiller seg ut med en omfattende maritim sektor, spredt bosetting der flyplasser og fergesamband ofte er eneste transportalternativ, og en sterkt digitalisert økonomi. Presentasjonen drøfter metodisk tilnærming, sektorvise avhengigheter og tiltak for økt robusthet.

Romvær kan forstyrre satellitt-basert posisjonering (GNSS). Dette er særlig merkbart i områdene der nordlyset opptrer. Vi er for tiden nær en topp i Solens 11-års aktivitets-syklus, som medfører hyppigere og sterkere hendelser. Foredraget gir en kort introduksjon til hva romværet er og hvordan det forstyrrer utstyret, med konkrete eksempler fra studier basert på ekte målinger i Norge.

Knut Stanley Jacobsen, Kartverket

Robust posisjoneringsteknologi er en nøkkelressurs i et digitalt og automatisert samfunn. Geopolitisk uro, teknologisk kompleksitet og økende krav til beredskap har endret spillereglene for hvordan vi sikrer kritisk infrastruktur. I HyPos-prosjektets siste del har vi rettet blikket fremover og gjennom scenario-utforskning sett på fremtidige anvendelser av posisjoneringsteknologi i et stadig mer digitalt og automatisert samfunn.

Randi A. Fagerholt, SINTEF

Oppmåling i en tid med økende GNSS-jamming.

Per Erik Opseth, Kartverket

Fremtidens datafangst – revisjon av standarden «Produksjon Av Basis Geodata», av Ivar Oveland og Andreas P. Korsnes, Kartverket

Den raske teknologiske utviklingen innen innsamling av geografisk informasjon har skapt behov for å oppdatere standarden Produksjon av Basis Geodata. Standarden, som ble etablert i 2015, stiller krav til produksjonsprosesser, dokumentasjon og rapportering ved produksjon av basis geodata. I den nye revisjonen åpner opp for en rekke nye teknikker som mobil datafangst, drone datafangst, vektorisering fra modell, mer utstrakt bruk av skråfoto samt kvalitetsheving av bildematerialer. Revisjonen sikrer standardens relevans og tilrettelegger for fremtidens datafangstmetoder som benytter kunstig intelligens. Arbeidet er viktig for å fortsette den økende utnyttelsesgraden av geografisk datafangst. Foredraget gir en statusrapport og inviterer til innspill knyttet til revisjonsprosessen som leder frem til en høringsrunde i september 2026.

Skalering av geodata: hvordan jobbe effektivt med geodata i skybasert dataplattform (Lagring)

Stefan Ekehaug, Kystverket

I de store skybaserte dataplattformene har geodata blitt stemoderlig behandlet. Det er heldigvis på bedringens vei, blant annet med innføring av egne geo-typer i Parquet-formatet. I dette foredraget ser vi på hvordan Kystverket håndterer milliarder av punkter med skipstrafikk i vår dataplattform med «cloud native» filformater som GeoParquet og PMtiles i våre tjenester, både for å håndtere en stadig økende mengde data, og samtidig tilby en forenklet utvikleropplevelse.

Ei kjærleikserklæring til etatane sine data, Malin Bergset, Kartverket

Gode og rikhaldige marine geodata er avgjerande for berekraftig forvaltning, næringsutvikling og innovasjon i havområda. Autoritative geodata er grunnlaget for trygg bruk og forvaltning av kyst og hav, og sikrar alle ei lik situasjonsforståing. Både offentlege og private aktørar i Noreg sit på verdifull informasjon. Men, det er først når data vert delt og brukt i kombinasjon med andre data at dei får meirverdi! I dette føredraget løftar vi fram korleis marine geodata vert nytta i viktige bruksområde, og understrekar verdien av at dei vert delt.

DMI-samarbeidet: et internasjonalt løft for datadeling mellom offentlig og privat sektor.

Henrich Bolman Biørn, Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten og byrådsavdelingen for kultur og næring

Oslo kommune er første by utenfor Nederland i DMI-økosystemet, et samarbeid der offentlig, privat og akademia utvikler en trygg og rettferdig datadeling. Sammen med nederlandske myndigheter utforsker Oslo styringsmodeller der data deles som fellesgoder gjennom åpne interoperable plattformer, tilgangsstyring med EIDAS 2.0-digitale lommebøker, og bærekraftige forretningsmodeller for datadeling under nye EU-krav. Samarbeidet støtter opp under kommunens målbilde for datadeling og er et av kommunens svar til NOU 2024:14 Med lov skal data deles. En viktig forutsetning for Oslo er å få innsikt i hvordan dette kan være overførbart til våre egne nasjonale fellesløsninger.

Et marint økosystemkart i Norge

Kathrine Bögelsack og Arvid Lillethun, Kartverket

Vi samler inn og sammenstiller data for å lage kart over marine økosystemer i Norge. Målet er å etablere et kunnskapsgrunnlag for marint naturregnskap på både nasjonalt og europeisk nivå. Arbeidet starter med et pilotområde i Lofoten, der vi undersøker tilgjengelige data, tester metodikk for dataanalyse og vurderer behovet for supplerende datasett og bedre tilrettelegging av eksisterende data. Prosjektet er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet (MDir) og gjennomføres i samarbeid mellom Kartverket (KV), Havforskningsinstituttet (HI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU)

Ida Hegreberg, Vågan kommune

Hvordan kan geodata brukes til å gjøre klimarisiko forståelig og samtidig bidra til rekruttering i geomatikkfaget? I Vågan kommune i Lofoten fikk elever fra Aust-Lofoten vgs måle og visualiere framtidig havnivåstigning i Kabelvåg, basert på stormflo fra ekstremværet Berit (2011) kombinert med havnivåstigning mot 2100. Når vannstanden ble synlig i eget lokalmiljø, ble risikoen konkret. 

Ketil Tunheim,

Norsk Klimaservicesenter/Metrologisk institutt

Klimakverna er et nasjonalt prosjekt som skal gjøre klimaframskrivninger mer tilgjengelige og anvendelige for beslutningstakere. Foredraget gir innsikt i hvordan Norsk klimaservicesenter jobber for å styrke klimatilpasning i Norge gjennom robuste datakjeder og bedre beslutningsgrunnlag for et mer klimarobust samfunn.

Bærekraftig overvannshåndtering i byer. 
Anette Rasmussen, Harstad kommune.

Bærekraftig overvannshåndtering i byer er svært viktig for fremtiden og gir en rekke fordeler. Overvann og moderne overvannshåndtering resulterer i flere verdifulle virkninger for byens befolkning, natur og klima. Er norske byer rustet for økt nedbør og andre miljøforandringer? Hvilke tiltak kan iverksettes for å forebygge og bidra til å opprettholde naturmangfoldet og skape tryggere byer? Undersøkelser viser at miljøregnskapet vil gå i fremtidig pluss om man planlegger for fremtiden og inkluderer blågrønne strukturer i byplanlegging, noe som ofte blir nedprioritert.  Utvikling av  Mindemyren i Bergen er et område som deltar i EU prosjektet BEGIN sammen med 7 andre europeiske byer. Dette prosjektet var utgangspunktet i en bacheloroppgave av landmålings- og byggstudenter ( Anette Rasmussen og Andreas Oldeide) ved Høgskolen på Vestlandet. Området ble vurdert i henhold til disse spørsmålene om overvannsproblematikk og sammenlignet med andre lignede tiltak både nasjonalt og internasjonalt.

Tørres Rasmussen og Johannes Ryland Flesjø, Multiconsult.

Hvordan kan geodata brukes til å ta bedre valg for grønn byutvikling? Foredraget presenterer en kartbasert metode som kombinerer GIS og multikriterieanalyser for å identifisere egnede områder for planting og bevaring av trær. Prosjektet viser hvordan geodata kan gi konkret beslutningsstøtte for overvannshåndtering, luftkvalitet og bærekraftig arealbruk.

Aase Kristine Lundberg, Nordlandsforskning

Hvordan kan kommuner få verdi av mengden satellittdata Norge har gratis tilgjengelig? Kan det brukes til indikatorer for klima, miljø og arealplanlegging? Kan det brukes i beredskap? På oppdrag fra KS har Nordlandsforskning, NINA og Norkart gjort en analyse av behov, nytteverdi, barrierer og muligheter for bruk av satellittdata i norske kommuner og fylkeskommuner.

Ingrid Valstad, Student - Geovitenskap UiB

Lofoten er en klimasårbar region, der økende skredfare, havnivåstigning og ekstremnedbør setter både samfunn og infrastruktur under press. Hvordan kan GIS og geografiske data gjøre klimasårbarhet mer forståelig – og omsette innsikt til handling? I samarbeid med Lofotrådet utviklet ti studenter med ulik faglig bakgrunn, i regi av Geodata, en klimasårbarhetsanalyse for regionen. Foredraget viser hvordan regionale ROS-data, havnivåprognoser og overvannssimuleringer omsettes til intuitive kart og 3D-visualiseringer. Verktøyene synliggjør hvor sårbarheten er størst, og gir et bedre grunnlag for prioritering, beredskap og langsiktig planlegging i et stadig mer uforutsigbart klima.

Innledning 10-15 minutter

Vi starter med et kort resyme fra gårsdagens sesjon.

Bortfall av signalforstyrrelser er et omfattende, og stadig økende problem. Hvordan skal vi forholde oss til dette, og hvordan påvirker det oss?

Fredrik Johannessen, Maskinstyring

Hva skjer ved bortfall av posisjonsdata? Anleggsbransjen vil jobbe i blinde uten.

Trude Ødegaard, Bærum kommune

Oppmålingsbransjen blør når CPOS blir borte, totalstasjonene er solgt. Vil gjerne belyse problemstillingen fra et landmålerperspektiv.

Nå har vi hørt foredrag om dette. Hva slags ideer har dere fått etter i dag og gårsdagen?

Hva gjør du for å håndtere slike utfordringer? Det er kanskje ingen som har en fullgod løsningen enda. Men hva kan vi gjøre da? Vi har ingen løsninger enda. Men kan vi diskutere det sammen?

Alexander Nossum, Norkart

To uker. 3 VGS-klasser. Bruk naturdata, klimadata, arealregnskap, kartdata, GIS-analyser, KI-teknologi. Lag den beste KI-formidleren av klima- og miljødata som treffer unge voksne.

Hvordan gikk det? Lagde de neste generasjons formidling av natur og klimadata?

Annie XiuQin Chen, Bærum kommune

Geodatatjenester har en sentral rolle i kommunenes arbeid med planlegging, beredskap, digitalisering og samfunnsutvikling. I takt med at kommune-Norge står midt i omfattende omstilling, øker behovet for å løfte geodata fra å være en usynlig teknisk støttefunksjon til å bli et strategisk verktøy. Innlegget tar utgangspunkt i erfaringer fra en stor kommune, der geodatatjenestene har utviklet seg i takt med økende krav og forventninger – men også møter utfordringer med å få tydelig ledelsesforankring og forståelse for tjenestens fulle potensial. Det drøftes hvordan nasjonale rammevilkår, kompetansebygging og bedre politisk og administrativ forankring kan bidra til å styrke geodatatjenestenes rolle i kommunal omstilling. Presentasjonen inviterer til refleksjon og dialog om hvordan vi sammen kan utvikle geodatatjenestene som en integrert del av kommunenes strategiske arbeid – og som en viktig aktør i den videre utviklingen av offentlig sektor.

Vetle Westby Martinsen og Jonas Njøten Sletmo, Lillestrøm kommune

GIS-dagen; hvordan synliggjøre oss internt i egen organisasjon. Erfaringer vi gjorde oss etter GIS-dagen 2025

Panelsamtale med de fra scenen, om tema og erfaring.

Trine Randen, SSB

Begrepsavklaringer i et økosystem av regnskaper.

Det er mange begreper og regnskaper: naturregnskap med alle de fem delregnskapene som inngår der samt andre relaterte regnskaper. Hvordan skiller dette seg fra andre regnskaper som arealregnskap, havregnskap og klimagassregnskap?

Ellen Arneberg og Knut Fossum, Miljørdirektoratet

Heidi Liv Tomren, KS

Status og fremtidstanker om KS sin innsats for utvikling av arealregnskap og naturregnskap for kommunesektoren.

Prosjektspesifikk naturregnskap: bakgrunn, formål og metode.

Vegard Pettersen, Fornybar Norge og Heiko Liebel, Asplan Viak

Anne Guro Nøkleby, Astrid Marie Flattum Muggerud, Kartverket

FoU-samarbeidet innenfor geomatikkforskning har blitt styrket de siste årene. Sentralt her er det nasjonale forumet for geografisk informasjon, som er en faglig møteplass for FoU-utveksling forankret i Norge digitalt-samarbeidet, og med deltakelse fra universitets- og høgskolesektoren, næringsliv og forskningsinstitutter. I innlegget får dere høre mer om FoU-forum, og også mulighetene som ligger i andre nasjonale og internasjonale FoU-nettverk, her representert gjennom samarbeid i Framsenteret – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning og EuroSDR – europeisk organisasjon for forskning innenfor geomatikk. Dere får også høre kort om Kartverkets nye rolle som forskningsorganisasjon, og ambisjoner og faglige satsningsområder for FoU-arbeidet i Kartverket.

Sjøfuglene presses til randen av menneskelig aktivitet til havs. Nå har forskere i samarbeid med industrien utviklet et nytt verktøy som kan bidra til bedre sameksistens mellom sjøfugl og næringsvirksomhet i norske havområder

Frank Hanssen, NINA

Field: Martijn Vermeer / Lasse Keetz

KI-modeller er i rask utvikling. Hvordan kan vi skape verdi med norske data? Store aktører som Google, OpenAI og Meta lanserer stadig nye åpne og kommersielle KI-modeller. Disse kan gi betydelige gevinster i effektivitet og innovasjon, men hvordan kan vi utnytte dem på en måte som faktisk gir merverdi? I denne sesjonen ser vi på praktiske eksempler på bruk av blant annet DinoV3 (Meta) og Google AlphaEarth Foundation Model, kombinert med norske data for. Vi diskuterer også muligheter, begrensninger og hensyn man bør ta når man bygger videre på slike modeller.

En oppdatering fra Utdannings- og Forskningsgruppen i GeoForum.

1. Status og innhold i dagens utdanninger

2. Rekrutteringstiltak fra UF-gruppa og lokalt

3. Kompetansebehov i bransjen

Nytt fra DIBK: nye digitale verktøykasse for plan og bygg.

Nytt på byggesak og planområdet.

Frode Eek, Avdelingsdirektør Digital Tjenesteutvikling, DiBK

Anne Mette Havaas og Alexander Nossum, Sikri

Hvordan kan vi fjerne millioner av klikk i byggesak og matrikkelføring? Vi deler erfaringer med praktisk bruk og integrasjon av GIS, KI og matrikkel i byggesaksbehandlingen.

Siri Oestreich Waage og Harald Huse, Oslo kommune og Norkart

Oslo kommune og Norkart samarbeider i et forsknings- og utviklingsprosjekt for å effektivisere byggesaksbehandlingen gjennom bruk av BIM. Prosjektet tester hvordan digitale 3D-modeller kan brukes til å automatisere sjekklister, hente matrikkeldata og støtte saksbehandlingen med visuell innsikt. Piloten utforsker også hvordan geometriske data kan gjenbrukes i FKB Tiltak og matrikkelmeldinger, med mål om en helhetlig digital flyt fra søknad til forvaltning. Resultatene skal gi innspill til DiBKs nasjonale standard for byggesaks-BIM (P13) og til eventuelle regelverksendringer som kan gi kommunene hjemmel til å kreve BIM. Prosjektet springer ut av PBEs 3D-strategi og handlingsplan, og viser hvordan strategisk forankring kan omsettes i praktisk innovasjon.

Odd Arne Bakke-Ludviksen, Larvik kommune

Larvik bruker teknologi fra den nasjonale geografiske infrastrukturen i ny lavterskel løsning for å designe egne temakart og gjøre disse tilgjengelig i en brukervennlig løsning som kan brukes av personer uten svart belte i GIS.

Sandra Skoglund Jacobsen, NVE

FareRadar er et pilotprosjekt for å gjøre NVEs naturfarekart mer brukervennlige. Brukeren markerer et område i kartet og får svar på spørsmål som «Er det trygt å bo her?» eller «Hvilken dokumentasjon trenger jeg for å bygge her?». Systemet sjekker overlapp med naturfarelag og sender informasjonen til en språkmodell som genererer et klart og tilpasset svar basert på NVEs veiledere. Målet er å gi privatpersoner, kommuner og utbyggere enkel tilgang til kunnskap om naturfare og eventuelle krav til dokumentasjon.

Brukerinvolvering, metode og nomenklatur - hvilke valg har vi tatt med bakgrunn i brukerinvolveringen?

Maria Oldeman Lund & Linda Aune-Lundberg, NIBIO

Hva måtte vi løse av utfordringer i Grunnkartet? Denne problemstillingen omfatter også mange andre datasett og produkter.

Linda Aune Lundberg, NIBIO

Eksempler på bruk av Grunnkartet i planreserveanalysen og andre analyser i fylkeskommunene.

Nadja Stumberg, Østfold fylkeskommune

Miljødirektoratet ønsker å bruke økosysteminndelingen i Grunnkartet som data inn i kommunale naturregnskap og se hvordan vi endrer økosystemene over tid: Så mye hadde vi - så mye bygde vi ned - så mye har vi igjen. Men kan vi få til dette med Grunnkartet? Hvordan kan kommunene hjelpe til? Ellen Arneberg, Miljødirektoratet og Margrete Steinnes, SSB

Hvordan kan Grunnkartet gi verdi for den kartbaserte klimagasskalkulatoren for arealbruksendringer som skal inngå i KU-håndboka?

Henrik Mathiesen, NIBIO

Fra kvalitet til visualisering og deling

Gunhild Rui, seksjonssjef for Analyse og metodeutvikling (AME) i DSB

Gunhild leder seksjonen som blant annet har ansvar for DSBs GIS-ressurser, og hun ønsker å holde et innlegg om viktigheten av datakvalitet.

Felles situasjonsforståelse.

Hvordan sørge for best mulig nyttiggjørelse av informasjon og data under en kompleks hendelse med mange involverte aktører og berørte områder. noe større enn bærum sitt, integreres mot ravyn, utviklet av geodata som et prosjekt som skal kunne selgres. stort samarbeidsprosjekt.

Hans Erik er beredskapssjef i Hamar og Sør-odal kommune.

Vemund Økland, Oslo kommune

Denne masteroppgaven er en romlig analyse av offentlige tilfluktsrom som sivilt beskyttelsestiltak i Oslo. Oppgaven viser hvordan GIS kan benyttes for å utforske, analysere og planlegge for Oslobefolkningens tilgang til beskyttelse. Oppgaven viser også at GIS er et sentralt verktøy for å vurdere denne beredskapen. Resultatene benyttes til videre problematisering av uklarheter og usikkerheter hvor det behøves mer kunnskap, dersom vi best mulig skal beredes det som har blitt en realitet i Ukraina.

Geodata i beredskap: Fra datakaos til kartklarhet.

Zhiying Wang, Bærum kommune

Oppdatert og pålitelig geografisk informasjon er avgjørende i en beredskapssituasjon. Erfaringene viser at utfordringene i beredskapsarbeid ikke bare handler om å involvere Geodata. Bærum kommune har utviklet en kartløsning som samler og visualiserer temadata på tvers av sektorer. Prosessen avdekket problemer med datakvalitet, manuell håndtering og ulike formater. Hvem har de nyeste dataene, og er de riktige? Hvem oppdaterer hva? Vi deler erfaringer fra utvikling, datainnsamling og samarbeid, og viser hvordan digitale verktøy styrker situasjonsforståelsen og beredskapen.

Rask beslutningsstøtte etter stormskader i skog

Terje Olav Ryd, Skogbrand Forsikring Gjensidig

Stormhendelser som Amy i oktober 2025, krever et omfattende analyse- og vurderingsarbeid og det samles inn store mengder dronebilder fra skogområder med skade.

Vi forteller hvordan vi benytter Geodata Pixel til forvaltning av data og ForestSens (NIBIO) til bildetolkning ved hjelp av dyplæring for å gi oss ortofoto og klassifiserte vektordata som grunnlag for beslutningsstøtte ved beregning av skade på skog.

Løsningen viser hvordan geografisk informasjon, automatisering og samarbeid mellom aktører gir beslutningstagere rask tilgang til nøkkelinformasjon – og hvordan slike systemer kan styrke beredskap og respons ved skadehendelser.

Hilde Johansen Bakken, KDD

Om planarbeid, hva er nytt, hvor står vi, samt en introduksjon av sesjonen

Kristin Eriksen, Lillestrøm kommune og Marianne Lindau Langhelle, Geodata

Det skjer mye i grensefeltet 3D GIS og arealplanlegging om dagen. Lillestrøm kommune deler erfaringer og tanker fra sin bruk av ArcGIS Urban i byutviklingsprosjekt. ArcGIS Urban er et 3D GIS-verktøy skreddersydd for arealplanlegging, som lar planleggeren designe og analysere planforslag, modellere byggehøyder, tetthet, samsvar med planbestemmelser og kapasitet, og sammenligne hvordan ulike scenarier påvirker de nøkkeltallene kommunen selv er interessert i å teste. Geodata forteller om sitt arbeid med å gjøre norske tilpasninger til programvaren.

Andreas Rønsdal, Sogelink

Ny versjon av SOSI Plan muliggjør digitale planbestemmelser og digital innsending av plandata. Vi i Sogelink jobber med å forbedre våre produkter, så det er mulig å benytte seg av mulighetene som kommer gjennom Fellestjenester Plan. De nasjonale tjenestene til DiBK og KS for innsending og validering av planforslag testes i samarbeid med Nesodden og Lillestrøm kommune.

Målet er å gjøre det enklere og raskere for konsulenter å levere planer av høy kvalitet til kommunen – noe som gir mer presise planforslag, mindre manuelt arbeid og en mer effektiv saksbehandling i forvaltningen.

Daniel Banasiak, Bærum kommune

Bærum kommune har gjennomført en datadrevet analyse av gangtilgjengelighet til sentrale hverdagsfunksjoner basert på prinsippene for en 15-minuttersby. Analysen kartlegger hvor godt innbyggere kan nå skole, barnehage, dagligvare, kollektivtransport, parker samt idretts- og kulturtilbud til fots. Metoden bygger på nettverksmodellering i ArcGIS Pro og FME, med OpenStreetMap og Toblers funksjon. Resultatene gir et helhetlig bilde av lokal tilgjengelighet og peker ut områder med forbedringspotensial.

I dette foredraget vil SSB presentere statistikk basert på kommunenes digitale arealplaner, i kombinasjon med andre relevante datasett og statistikker. Dette gir oss muligheten til å «kikke kommunene i kortene» på nye måter, og få bedre oversikt over den samlede konsekvensen av planlagt arealbruk. Har vi lagt gode planer for framtida – eller har Øystein Sunde rett i at «Det går til helvete, men altfor sakte»? Og bør vi i tilfelle gjøre noen justeringer før det er for seint?

KI og fjernmåling i praksis

Agnès Moquet-Stenback, Miljødirektoratet og Floris Groesz, Field.

Miljødirektoratet skal etablere et nasjonalt naturregnskap innen utgangen av 2026 basert på heldekkende oversikt over Norges naturtyper: Naturkart. Produksjon av dette kartet er bare mulig ved hjelp av fjernmåling og kunstig intelligens. Field deltar i disse kartleggingsprosjekter – fra de høyeste fjelltoppene til havbunnen – der kompleksiteten krever tett samarbeid mellom partnere med ulike ekspertise. Vi kombinerer KI-metoder med både eksisterende norske datasett og nye datakilder fra satellitter og grunnmodeller. Her får dere presentert prosjektet og de første kart vi har fått så lang: testkart på marint, fjell og lavland.

Øivind Due Trier
Norsk Regnesentral

Utviklingen i innovasjonsprosjektet «landsdekkende myrdatasett» har vært preget av både teknologiske fremskritt og utfordringer knyttet til å etablere en landsdekkende KI-modell for kartlegging av myr og våtmark. I foredraget hører dere mer utviklingen og testingen av ulike modellutgaver, og hvordan vi kan kombinere dem for å lage et mer robust og presist resultat. Vi gir også en innsikt i testresultatene som foreligger. Hjelper modellene oss til å finne mer myr og våtmark?

Utvikling av KI for arealregnskap i veiprosjekter.

Frode Bye, Statens vegvesen og Arne Cato Finden, BioSentio AS.

Et nytt kunnskapsgrunnlag for smartere arealpolitikk.

Bernt Audun Strømsli, Kartverket

Hvordan kan vi redusere nedbygging av natur og jordbruksarealer? «Kart over grå arealer» gir planleggere og beslutningstakere et nytt verktøy for smartere arealbruk. Utviklet av Kartverket, Miljødirektoratet, NIBIO og SSB, gir kartet oversikt over allerede bebygde områder og et solid grunnlag for arealgjerrig politikk. I foredraget forteller vi hvordan kartet er utviklet, hvilke data som ligger bak – samt veien videre for å gjøre det enda mer relevant.

Einar Wilhelmsen, Sabima

Store arealer i norsk natur er regulert til framtidig utbygging – totalt 2 559 km², tilsvarende 45 % av dagens bebygde areal. Hele 96 % av dette er nye områder i naturen, og mye av det i svært verdifulle naturområder. Uten en samlet nasjonal oversikt over slike arealreserver, er det vanskelig å styre utviklingen. På oppdrag fra miljøorganisasjonene Sabima og WWF har Norkart laget en ny, landsdekkende analyse av planlagt utbyggingsareal i Norge. Arbeidet synliggjør en alvorlig ubalanse mellom lokal arealplanlegging og nasjonale miljømål, og peker på behovet for bedre oversikt, oppdaterte plandata og styrket nasjonal samordning.

Neste generasjons kartprodukter.

Jan Kristian Hellan, Geodata og Carl William Lund fra Kartverket.

Ved å reprosessere råbilder fra omløpsprogrammet, eksportert fra Kartverkets sentralarkiv for vertikalfoto (DSA), har vi med fotogrammetrimotoren ArcGIS Reality Engine utviklet et fullskala 3D-produkt over Lofoten. Dette gir kartbrukere en mer virkelighetsnær forståelse av landskapet og representerer et nytt steg i hvordan geografisk data kan visualiseres. Prosjektet demonstrerer hvordan ny teknologi og offentlig–privat samarbeid kan muliggjøre innovasjon og styrke beslutningsstøtte med kart - hvor Kartverkets rolle som nasjonal forvalter av geodata er avgjørende. I foredraget utfordrer vi etablerte tankesett rundt kartproduksjon og databruk, og peker mot en fremtid der geodata ikke bare beskriver verden – men visualiserer den med presisjon og dybde. Foredraget vil vise konkrete eksempler på nytteverdi, og hvordan slike produkter kan bidra til tryggere og tydeligere beslutninger i usikre tider.

Fra 2D til 3D til visualiseringer og simuleringer med spillmotorteknologi.

Anders Kroken Origon.

Vi har ~20.000 tilfluktsrom i Norge, med plass til ~2,5 millioner mennesker. Kommunene har ansvar å bygge, utstyre, innrede og vedlikeholde de offentlige tilfluktsrommene. Noen steder brukes tilfluktsrom til øvelseslokaler for musikk, eller som arkiv. Rommene skal kunne ryddes og klargjøres i løpet av 72 timer. Med en verden i høyspenn, hever DSB og Sivilforsvaret beredskap og søkelys på tilsyn og trening i drift av tilfluktsrom. 0,6 m2 er den lovfestede frie gulvflaten per person, jfr. forskrift for tilfluktsrom fra 1995. Kan vi simulere hvordan mobiliteten i et tilfluktsrom utspiller seg, når kapasiteten til tilfluktsrommet er maksimert? Origon og Geodata vil løfte gamle 2D plantegninger til 3D, ta i bruk teknologi fra spillverdenen til naturtro simuleringer, og gi nye metoder til inspeksjon og trening på drift av tilfluktsrom.

Men hvordan kan man ta det med ut i felt og få svarene man trenger?

Even Sellevoll, Norgeodesi

Kommuniser direkte i modellen ved hjelp av augmented reality, GNSS posisjonering og ny mobil teknologi. BCF Topics er en effektiv måte å samhandle på i BIM modellen, men hvordan kan man ta det med ut i felt og få svarene man trenger?

Knut Jetlund, Kartverket

3D-modeller og digitale tvillinger er et stort tema nasjonalt og internasjonalt, og Norge har et unikt utgangspunkt med detaljerte FKB-data i 2,5D. Forprosjektet om volumgeometrier studerte nasjonalle og internasjonale erfaringer og tilnærminger for etablering og forvaltning av 3D-data. Leverandører og kommuner testet generering og bruk, og identifiserte svakheter og forbedringsbehov. Rapporten anbefaler videre arbeid med avledede volumdata fra vektorkilder, testprosjekt for bedre gunnlagsdata, videreutvikling av FKB, entydig bruk av CityGML, avklare etablering av offentlig datasett og overgang til objektbasert forvaltning.

Anders G. Østmoe, Asplan Viak

Digital tvilling er et buzzword. I dette foredraget vil vi vise hvordan vi setter opp en digital tvilling og hvordan vi drar nytte av det i planleggingsprosjekter. I 2019 holdt jeg foredraget «GIM, samhandling og maskinell analyse» under åpningssesjonen av Geomatikkdagene, som i realiteten var starten på å bruke digital tvilling. I 2025 har vi kommet fram til at vi kan jobbe fullstendig i 3D, og vi har dessuten begynt å integrere GIS mot spillmotoren Ureal Engine ved bruk av komponenten Geos fra Arkwiz. Formålet med en digital tvilling er at vi skal kunne bruke til å forutsi problemer, teste endringer og optimalisere løsninger før de skjer i virkeligheten. Dette gjelder både i planleggingsfasen, i videreutviklingsfasen og i driftsfasen. Modellen inneholder både mulighet for visualisering, logikk, beregninger og kommunikasjonsmuligheter. Når vi legger til hyperrealistisk grafikk gjennom Geos får vi også det ultimate verktøy for å vise muligheter i fremtiden.

Dag Solberg, Field

Presis og effektiv registrering av veiers tilstand og tilhørende objekter er avgjørende for en god og effektiv infrastrukturforvaltning. Dette foredraget viser hvordan mobile mapping teknologi, kombinert med kunstig intelligens (AI), kan forbedre prosessen med tilstandsanalyse og objektregistrering langs vei. Ved hjelp av sensorer som LiDAR og kameraer på kjøretøy, samles store mengder georeferert data på både over og under bakken. AI-algoritmer benyttes deretter for å identifisere og klassifisere veielementer som skilt, rekkverk, vegmerking og skader som sprekker og deformasjoner. Alle objekter og tilstander får en nøyaktig posisjon med metadata slik at de enkelt kan brukes for å oppdatere veiforvalters databaser. Et sentralt aspekt er kravene til veiforvalter om registrering i Nasjonal vegdatabank (NVDB) med riktig datakvalitet og struktur for videre bruk i planlegging og vedlikehold.

Terreng- og miljøvariabler fra LiDAR

Ivar Oveland, Kartverket og Endre Grüner Ofstad, Miljødirektoratet

Et nytt datasett er i etableringsfasen. Målsetningen er å etabler et nasjonalt heldekkende datasett med økologisk-relevante vegetasjons- og terrengvariabler, basert på den nasjonale høydemodellen for Norge. Flere studier fra Norge og Europa har vist at variabler avledet fra digitale høydedata er sentrale for modellering av arts- og naturutbredelse. Det eksisterer ikke noen konsensus på hvilke terreng- og vegetasjonsvariabler som man bør benytte. I samarbeid med NIBIO, NMBU og NINA har Kartverket vurdert ulike tilnærminger og satt dem inn i konteksten til norske bruksområder. Ulike parameterne er vurdert og tilpasset til nasjonale forhold. Konklusjonene danner grunnlaget for parameterne som nå etableres på nasjonalt nivå. Prosjektet er initiert av Miljødirektoratet og målsetningen er å gjøre informasjonen gjemt i høydedata lettere tilgjengelig for forskning, forvaltning og brukere av geografisk informasjon. Resultatet kan få stor betydning for miljøforvaltningen ved at det lettere lar seg gjøre å predikere natur av nasjonal forvaltningsinteresse.

Sverre Wisløff, Norkart

Tiltaksgeometrien gråter. Den oppstår digitalt. Blir en PDF. Gjenoppstår digitalt. Blir en PDF. Arkiveres. Zombie-digitaliseres. Hvordan kan vi behandle tiltaksgeometrien bedre? Kan 2026 være året der FKB-tiltak flyter fra byggesak til FKB-tiltak - uten å være berørt av menneskehånd?

Michael Tangeraas og Roman Slobodchikov, Kartverket

Geografiske data i Norge kopieres mellom dataeiere, offentlige etater, private leverandører og kommuner. Det optimaliseres, filtreres, klippes, distribueres. Dette kan vi slutte med! Vi presenterer tekniske resultater og proof-of-concepts fra innovasjonsprosjektet Skygeo.

Lea Songe, NTNU

Tilgjengeliggjøring og deling av nasjonale geografiske vektorbaserte datasett (DOK-data) er en kritisk komponent i Norges digitale infrastruktur. Dagens løsninger, som i stor grad er sentrert rundt GeoNorge, har sine begrensninger når det gjelder skalerbarhet, ytelse og kostnadseffektivitet - spesielt ved håndtering av store datamengder og hyppige oppdateringer. Samtidig har utviklingen av "cloud native" geo-formater og arkitekturer, som utnytter skyplattformenes fleksibilitet og skalerbarhet, åpnet for nye muligheter for mer effektiv datadeling og -bruk. Dette masterprosjektet fra NTNU har undersøkt og demonstrert hvordan disse moderne tilnærmingene kan transformere delingen av nasjonale geodata.